EUs nye direktiv, Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), pålegger europeiske selskaper å rapportere om bærekraft.
Vi oppsummerer de viktigste implikasjonene
Som en del av EØS, er Norge forpliktet til å implementere CSRD i den nasjonale lovgivningen, og i mars la Finansdepartementet frem sitt forslag til de nye lovreglene. Vi har oppsummert de viktigste for norske selskaper.
Forslag til implementering av CSRD i norsk lovgivning
Finansdepartementets lovforslag, «Endringer i regnskapsloven mv. (bærekraftsrapportering) Prop. 57 L (2023-2024)», ble fremmet 15. mars. Forslaget er basert på utredningen «Gjennomføring av direktivet om bærekraftsrapportering (NOU 2023:15)» og bygger i stor grad på denne. Det skiller seg allikevel fra utredningen på enkelte områder:
- Departementet foreslår at også store statsforetak skal omfattes av plikten til å utarbeide bærekraftsrapportering. Begrunnelsen er at staten forvalter sitt eierskap i statsforetakene på vegne av befolkningen, og at det er viktig for allmenheten med innsikt i hvordan store statsforetak påvirker og påvirkes av bærekraftsforhold.
- Departementet foreslår en hjemmel til å senere utvide virkeområdet til flere foretaksformer, som store samvirke- og boligbyggelag.
- Departementet foreslår ikke lovregler om at såkalte «uavhengige tilbydere av attestasjonstjenester» («IASP»-er) skal kunne attestere bærekraftsrapportering. Det vil si at foretakets valgte revisor eller en annen revisor må velges for å attestere bærekraftsrapporteringen.
Kravene innføres trinnvis
Finansdepartementet tar sikte på å fastsette overgangsregler som innebærer en trinnvis innføring av kravene om bærekraftsrapportering i tråd med CSRD:
- Fra regnskapsåret 2024 (rapportering i 2025) skal de nye kravene gjelde for store foretak av allmenn interesse (bank, forsikringsforetak og noterte foretak) med over 500 ansatte.
- Fra regnskapsåret 2025 skal reglene gjelde for alle store foretak.
- Fra regnskapsåret 2026 skal reglene også gjelde for små og mellomstore noterte foretak, men disse får enklere rapporteringskrav og forenklede rapporteringsstandarder.
Det er verdt å merke seg at selskaper med avvikende regnskapsår vil få en forsinket rapportering ifht. selskaper med regnskapsår som følger kalenderår.
Omfatter færre en først antatt
Under CSRD blir selskaper kategorisert ut ifra deres størrelse og størrelsen på deres datterselskap. Etter at utredningen (NOU 2023:15) ble lagt frem, ble det i desember 2023 vedtatt endringer i kategoriseringen av foretak og konsern i EUs regnskapsdirektiv for å ta hensyn til inflasjon. På bakgrunn av inflasjonsjusteringen, vil færre foretak enn først antatt regnes som store foretak og færre foretak vil omfattes av reglene om bærekraftsrapportering.
Det er estimert at omtrent 1 200 norske selskaper vil bli påvirket av de nye reguleringene, noe som er nær en halvering av hva som tidligere var antatt.
Dette betyr det for deg
Innføringen av det nye lovverket vil ha en betydelig innvirkning på en stor gruppe norske selskaper. Selskaper som blir omfattet av loven må gjennomgå og oppdatere strukturer, metodikk, internkontroll og prosesser for sin bærekraftsrapportering for å sikre overholdelse av de nye lovkravene. Dette kan kreve implementering av nye systemer for datainnsamling og rapportering, samt opplæring av interne ressurser og oppbemanning.
Innføring av CSRD vil også medføre obligatorisk attestasjon med moderat sikkerhet. Imidlertid kan fordelene ved økt transparens og målrettet arbeid med bærekraft være betydelige, inkludert et styrket omdømme og et nærmere forhold til interessenter. Lovverket vil gi en solid ramme for selskapenes tilpasning til en mer ansvarlig og fremtidsrettet forretningsdrift.
Relevante tjenester
Vi holder deg oppdatert på bærekraft
Hold deg informert, få verdifull kunnskap og vær i forkant av utviklingen. Meld deg på vårt nyhetsbrev, og få siste nytt rett i innboksen.