Register over reelle rettighetshavere: Frist og krav

Formålet med loven er å sikre tilgang til opplysninger om reelle rettighetshavere for myndigheter, rapporteringspliktige og andre aktører. Dette skal bidra til å bekjempe økonomisk kriminalitet og styrke åpenhet.

Loven gjelder for juridiske personer og enheter som driver virksomhet eller er registrert i Norge, inkludert Jan Mayen og Svalbard. Dette omfatter også forvaltere av utenlandske truster og lignende juridiske arrangementer.

Unntak gjelder blant annet for ordinære stiftelser, foreninger, bo, stat og kommune.

En reell rettighetshaver er den som i siste instans eier eller kontrollerer den registreringspliktige. Dette inkluderer personer som:

• Eier mer enn 25 % av eierandelene

• Har mer enn 25 % av stemmerettighetene

• Kan utpeke eller avsette mer enn halvparten av styret 

• Utøver kontroll på annen måte

For stiftelser og truster gjelder egne regler.

Registreringspliktige skal innhente følgende opplysninger:

• Navn

• Fødselsnummer eller D-nummer (eventuelt fødselsdato)

• Bostedsland 

• Statsborgerskap

Ved komplekse eierskap må også navn, adresse og organisasjonsnummer for mellomliggende enheter dokumenteres.

Virksomheten må dokumentere hvordan hver rettighetshaver utøver kontroll, enten:

• Direkte

• Indirekte

• Gjennom avtaler eller vedtekter 

• På annen måte

Dokumentasjonen skal vise prosentvis eierandel og stemmerett, og være basert på stiftelsesdokumenter, vedtekter, aksjeeierbok og relevante avtaler.

Dersom ingen reell rettighetshaver kan identifiseres, må dette begrunnes og dokumenteres.

Ved endringer skal opplysningene oppdateres uten opphold, og senest innen 14 dager. Dette sikrer at registeret alltid er korrekt og oppdatert.

Registreringspliktige skal kunne utlevere opplysninger til:

• Offentlige myndigheter

• Revisorer og rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven

Opplysningene skal lagres i fem år etter at virksomheten opphører. 

Foretaksregisteret kan gi pålegg for å sikre etterlevelse. Ved manglende registrering innen fristen kan virksomheten ilegges tvangsmulkt.

Forsettlig unnlatelse eller feilregistrering kan medføre bøter eller fengsel inntil ett år.