Appetitten for å skattlegge akvakultur øker

En ny rapport fra KPMG viser at fokuset på beskatning av akvakulturnæringen øker. Rapporten "A growing appetite for taxation of aquaculture" er den siste i serien "Taxation of Aquaculture" som er utgitt i oppdatert utgave årlig siden 2019 og inneholder data fra 15 akvakulturproduserende land.

Formålet med rapporten er å gi en oversikt over beskatning av akvakulturnæringen globalt. Rapporten kartlegger skatter og avgifter som pålegges næringen, samt skattesatser og unntak som gjelder i ulike land. 

I følge Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO) er akvakultur stadig viktigere for å møte den økende globale etterspørselen etter bærekraftig sjømat. Global produksjon av akvakultur har økt med en årlig gjennomsnittsrate på omtrent 5 % siden 2010. Akvakultur forventes å fortsette å vokse i årene som kommer, drevet av økende etterspørsel etter bærekraftig sjømat, samt teknologiske fremskritt.

Rapporten viser at Norge har det høyeste skattenivået på akvakultur sammenlignet med de andre undersøkte landene.

– Selv om rapporten viser at inntekt fra akvakultur vanligvis er underlagt ordinær selskapsskatt, skiller Norge seg ut ved å ha pålagt næringen både produksjonsavgift, formuesskatt og grunnrenteskatt. Grunnrenteskatten har ført til at Norge har det desidert høyeste skattenivået blant de undersøkte landene, sier advokat og partner Pedro S. Leite i KPMG Law.

Leite påpeker at fokuset på å skattlegge næringen øker i flere land, for eksempel på Island og Færøyene. Dette kan sees i sammenheng med at lønnsomheten for akvakulturnæringen har økt de siste årene for disse landene.

Samtidig som akvakultur er bærekraftig matproduksjon står næringen overfor en rekke utfordringer knyttet til blant annet miljø og fiskehelse. For å løse disse utfordringene vil det kreves betydelige investeringer i bl.a. produksjonsteknologi. For høyt skattetrykk kan føre til færre investeringer i produksjonsteknologi og dermed påvirke nivået på fremtidig produksjon. FAO har estimert at grunnrenteskatten på havbruk, som ble innført i Norge fra 2023, kan føre til en reduksjon i akvakulturproduksjonen i Norge med ca. 9 %  innen 2032.

– Det er et paradoks at myndighetene øker skattene uten samtidig å innføre incentiver for å øke akvakulturproduksjonen. Dette kan gå på bekostning av FAOs målsetning om en global økning i akvakultur for å sikre bærekraftig matproduksjon i tiden fremover, sier Leite.

• Norge har høyest skattenivå på akvakultur av de undersøkte landene, og er også det eneste landet som har innført grunnrenteskatt på havbruk.
• I alle de undersøkte landene er inntekt fra akvakulturvirksomhet gjenstand for selskapsbeskatning, og satsene varierer fra 12,5 % (i Kina og Irland) til opptil 47 % (i Norge). Gjennomsnittet for de undersøkte landene er mellom 21,2 og 24,8 %.
• Norge, Færøyene og Island er de eneste av de undersøkte landene som har særlige skatter eller avgifter for akvakulturprodusenter.
• Det finnes eksempel på land som har innført skatteincentiver for å øke akvakulturproduksjonen. Blant annet har Kina en skattereduksjon på 50 % for marin eller innenlands akvakultur.
• Norge og Spania er de eneste landene som har formueskatt. I Spania inneholder imidlertid regelverket unntak med lettelser for familiebedrifter.